Det kan da være vanskelig å vite hvilken retning saken går. Du vil kunne ha god hjelp av å la deg bistå av en advokat som kan området godt. I denne artikkelen skriver vi om prosessrisiko – risikoen for at du taper saken og hvilke konsekvenser dette kan ha.

Ofte er situasjonen at klient har en rettslig utfordring. Det foreligger tvist med en motpart. Mange vil gjerne vite i tidligst mulig fase hvordan saken ligger an. I en god del tilfeller skjønner man i noenlunde grad hvor god saken er, basert på de opplysninger man til enhver tid besitter. Ofte vil det i startfasen være klientens egen oppfatning, erfaring og foreløpig gjennomgang av sakens hovedmomenter.

Saken kan endre seg underveis

Nye momenter og bevis kommer erfaringsvis til etterhvert. Prosessrisikoen kan endre seg underveis. Det gjelder begge veier. En sak som kanskje så noe tung ut, kan utvikle seg til å bli en meget god sak. En sak som så veldig god ut, kan ende i den andre retningen. Mye av årsaken til dette er fordi det er vanskelig, for ikke å si umulig, å vite hele omfanget av saken ved oppstart. Solid kunnskap om sakens faktum er meget sentralt.

Dersom man i starten oppdager at saken var dårlig, er det ingen skam å snu. Viser det seg at motparten ikke godtar ditt krav, må man vurdere rettslige tiltak. Grovt sett har man følgende ordninger:

• Forlikrådet
• Forbrukerrådet og Forbrukerklageutvalget 
• Finansklagenemnda
• Tingretten
• Lagmannsretten

Vår erfaring er at det sjeldent er nødvendig å gå i retten. Svært mange saker løser seg før man også går til forliksrådet eller lignende instanser. Det er således ikke sikkert det overhodet er nødvendig med en rettslig prosess. Andre ganger er det eneste utvei.

Hva er risikoen?

Det er ikke lett å gi et enkelt svar på hva som er sannsynlig risiko. Før man kommer til tingretten er det stort sett liten mulighet for å bli pådratt omkostninger, utover utgifter til egen advokat. Ved full tingrettsbehandling vil det kunne bli slik at den ene parten tapte saken og den andre vant. Hvis man taper saken risikerer man motpartens omkostninger. Denne ligger erfaringsvis på kr 70 000 – 250 000. I tillegg kommer utgifter til egen advokat, vanligvis er den begrenset til egenandelen gjennom rettshjelpsforsikringen – kr 20 000 – 30 000. I tillegg kommer et gebyr fra tingretten. Risikoen ved tap ligger således på rundt kr 70 000 – 300 000. Ved anke til lagmannsretten kan man ofte gange dette beløpet med to. Det er imidlertid ikke ofte en sak hos oss ender med behandling i lagmannsretten. Alle tall nevnt her er opplyst med forbehold. 

Det man skal være klar over, er at saken kan løses på mange vis før man står i retten. Både gjennom utenrettslige forhandlinger – og ved eventuelle forhandlinger i rettsmekling er det mulig å forlike saken. Går man seirende ut av saken, må motparten dekke dine utgifter til advokat, samt egne. Du har således mulighet til å få tilbake alle pengene du har lagt ut, gjerne da forutsatt at motparten er søkegod og har penger. Som regel er svaret på det ja, men man kan naturligvis sjelden være sikker på dette.

Har du spørsmål hører vi gjerne fra deg. Vi bistår innen utvalgte områder. Har du kanskje en sak? Da tilbyr vi gratis førstevurdering.