Seksuell trakassering er en form for diskriminering, og er forbudt. Arbeidsmiljøloven § 4-3 (arbeidstilsynet.no) slår fast at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering.

Likestilling- og diskrimineringsloven § 13 (lovdata.no), definerer seksuell trakassering slik:

«Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har til formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

Det er et krav om at oppmerksomheten må være «uønsket». Oppmerksomheten er da ikke velkommen og ikke gjensidig. Dette er subjektiv vurdering. Det er dine følelser og oppfatning som offer for trakasseringen som er avgjørende.

I visse tilfeller er man ikke klar over at oppmerksomheten man gir andre er uønsket. Som et utgangspunkt vil man måtte bli gjort klar over at det er tilfelle. Dette er likevel ikke et absolutt krav. Det er heller ikke et absolutt krav at trakassering skjer gjentatte ganger. Ett enkelt tilfelle kan være nok.

Seksuell trakassering kan være straffbart etter straffeloven.

Hvilke handlinger er trakasserende?

Definisjonen av seksuell trakassering omfatter både verbal, ikke-verbal og fysisk trakassering.

Seksuell trakassering kan være alt fra beføling til voldtekt. Det kan også være kommentarer, visning av bilder og videoer med seksuelt innhold, samt det å stirre.

Ubalanse i styrkeforhold

Når domstolene vurderer om det er begått seksuell trakassering, ser de ofte hen til styrkeforholdet mellom partene. Det kan ofte spille inn i vurderingen av om seksuell trakassering har skjedd. Men en ubalanse i styrkeforholdet vil også tillegges vekt i skjerpende retning.

Et eksempel på dette finner vi i en dom fra Eidsvating lagmannsrett (LE-2013-4424). Saken handlet om erstatning etter voldtekt av ansatt. Den tiltalte var eier av et vaskebyrå, mens de fornærmede var ansatte i vaskebyrået. Lagmannsretten uttalte følgende:

«Det er da i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte har utnyttet kvinnenes vanskelige situasjon. Han har vært i besittelse av goder – nemlig tilgang til arbeid og inntekt – som kvinnene av gode grunner har vært interessert i, og han brukt denne posisjonen til å tilfredsstille egne seksuelle behov. Han har åpenbart vært klar over kvinnenes utsatte posisjon og benyttet dette kynisk.»

Forebygging

Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven § 4-1 et ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Seksuell trakassering på jobb kan være en stor påkjenning for den utsatte, arbeidsmiljøet og virksomheten. Det er derfor viktig at arbeidsgiver har et ansvar.

Dette ansvaret innebærer kartlegging og risikovurdering av forhold som kan føre til seksuell trakassering på arbeidsplassen, og iverksettelse av nødvendige tiltak basert på dette.

Det skal også utarbeides retningslinjer og rutiner for håndtering og varsling. Det er viktig at arbeidstakerne vet hva de gjør dersom de utsettes for trakassering.

Det er bare en plikt til å sette i verk tiltak for å forebygge trakassering, det kreves ikke at trakassering faktisk er forhindret. Men er det først skjedd, vil arbeidsgiver ha plikt til å handle.

Oppfølging hvis ansatte opplever seksuell trakassering

Arbeidsgiver har en plikt til å handle i et slikt tilfelle. Arbeidsgiver må få en oversikt over situasjonen, og komme frem til en løsning.

Det er viktig at arbeidstakere som er utsatt for seksuell trakassering blir fulgt opp av arbeidsgiver i etterkant. Psykiske og fysiske plager er ofte koblet til seksuell trakassering. Samtidig er det viktig at trakasseringen får konsekvenser og blir sanksjonert for den som har trakassert sin kollega.

Juridisk bistand

Både den som er utsatt for seksuell trakassering, den som er anklaget for seksuell trakassering, og arbeidsgiver kan ha behov for juridisk bistand.

Vi kan bistå deg i sak om seksuell trakassering. Første henvendelse er alltid gratis og uforpliktende.