Melding til barnevernet

Det følger av barnevernloven § 4-2 om meldinger til barneverntjenesten. En slik melding kalles gjerne en bekymringsmelding vedrørende et barn. Barneverntjenesten plikter snarest, og senest innen en uke, å foreta nærmere vurderinger og undersøkelser av den mottatte meldingen. En slik melding til barneverntjenesten kan være både skriftlig og muntlig. Det er ingen formkrav til en melding til barneverntjenesten. Det som er felles for denne typen meldinger er at det er knyttet en bekymring for barnet. Bekymringen kan komme fra offentlige instanser som skole, lege, psykolog eller liknende. En melding kan også komme fra en privatperson, for eksempel en nabo eller et familiemedlem. Det hender også at det kommer melding til barnevernet fra en som ønsker å være anonym.

Barneverntjenesten undersøker meldingen

Etter at barneverntjenesten har mottatt en melding, må denne undersøkes nærmere. Barnverntjenesten beslutter deretter om meldingen skal følges opp med undersøkelse eller om den skal henlegges. Dersom det fremgår av meldingen gir barneverntjenesten rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak, utløser dette en umiddelbar undersøkelsesplikt. Dette følger av barnevernloven § 4-3.

Plikt og rett til å undersøke meldingen

Barnverntjenesten har både en rett og en plikt til å undersøke forholdet nærmere, hvis vilkårene for dette er tilstede. Når barneverntjenesten foretar en undersøkelse er det regulert nærmere i loven hvordan dette skal gjennomføres. Det skal gjøres så skånsomt som mulig.

Å melde fra til barnevernet, sende bekymringsmelding gjøres hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.no  

Les mer om gangen i en barnevernssak hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.no