Hvis det fattes vedtak om omsorgsovertakelse, skal også Fylkesnemnda vurdere og bestemme omfanget av samværet mellom barnet og de biologiske foreldrene. I noen tilfeller vil det være omstendigheter som gjør at samværet skal begrenses eller at det ikke skal være samvær i det hele tatt.

Utgangspunktet er imidlertid at samvær er en rett både foreldrene og barnet har, også etter at det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Det følger av barnevernloven § 4-19, annet ledd, at fylkesnemnda skal ta standpunkt til samværets omfang, men også bestemme at det ikke skal være samvær på grunn av hensynet til barnet.

Det viktigste hensynet i vurderingen av samværets omfang er barnets beste

Hva som er å anse som barnets beste må vurderes konkret i det enkelte tilfellet og for det enkelte barnet. Siden samvær er en rett også foreldrene har, er ikke det eneste hensynet hva som er til barnets beste. Likevel er barnets beste det overveiende hensynet hvis det er motstridende interesser i forbindelse med samværets omfang.

Fylkesnemnda kan begrense eller avskjære retten til samvær mellom barnet og foreldrene hvis dette er å anse som barnets beste. Imidlertid er samværsretten begrunnet i det biologiske prinsipp. Det er ofte å anse som barnets beste å ha kontakt og samvær med sine biologiske foreldre. Et annet hensyn er at barnet trenger stabilitet og kontinuitet i sin nye omsorgssituasjon, da det allerede er fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Når samværets omfang skal fastsettes, vurderes dette blant annet ut fra hva som er årsaken til omsorgsovertakelsen. Hvilket formål den midlertidige plasseringen av barnet har, er av betydning for samværets omfang.

Utgangspunktet er at omsorgsovertakelse er et midlertidig vedtak

I vurderingen av hvilket omfang samværet skal ha, ses det gjerne på hvilke virkninger samværets omgang kan ha på barnet.  Noen foreldre opplever at samværets omgang er lite og følgelig at det midlertidige vedtaket i realiteten synes varig.

Mange foreldre opplever at det fastsettes relativt lite samvær, og noen at det ikke fastsettes noe samvær. Foreldrene vil gjerne ha mer samvær enn det som fastsettes av fylkesnemnda. Det at samværet fastsettes relativt lite, eller ikke i det hele tatt, kan viske ut muligheten for en tilbakeføring av barnet til sine biologiske foreldre. Således kan samværets omfang ha betydning for om omsorgsovertakelsen blir varig eller ikke. Samværets omfang som er fastsatt av fylkesnemnda kan bringes inn for domstolene for rettslig prøving.

Les mer om gangen i en barnevernssak hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.no