Kjøpsloven § 21 – bestemmelsens ordlyd

Bestemmelsen lyder som følger:

(2) Selgeren svarer også for mangel som oppstår seinere dersom den skyldes kontraktbrudd fra hans side. Det samme gjelder dersom selgeren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg ansvar for at tingen vil ha angitte egenskaper eller være egnet til vanlig bruk eller en særlig bruksmåte i et tidsrom etter leveringen.

Både med og uten særlig kjennskap til tolkning av lover, vil vi hevde at ordlyden gir begrenset med veiledning. Det er vanskelig å lese ut av teksten hva som egentlig menes og det er nærmest umulig å oppfatte hvor viktig denne bestemmelsen er ved å kun lese loven.

Kjøpsloven kommer til anvendelse i alle saker om kjøp og salg, med unntak av forbrukerkjøpene

Forbrukerkjøp er for eksempel når selger er en profesjonell bilforhandler og kjøper er en forbruker, altså en person som kjøper bil i egenskap av å være privatperson. I forbrukerkjøpsloven har man en egen regel som regulerer det samme som kjøpsloven § 21. Lovene må således skilles fra hverandre på dette området.

Vi mener at uklar og lite tilgjengelig ordlyd er en av årsakene til at kjøpsloven § 21 er såpass sentral i så mange saker. Bestemmelsen er lett å overse som en absolutt forutsetning for at mangel etter loven skal foreligge, og hvis man ikke har oversett den, så er bestemmelsen vanskelig å forstå. Spørsmålet er således hva som er viktig å få med seg og hva som er riktig forståelse.

Nærmere om det reelle innholdet i kjøpsloven § 21

For å forklare innholdet i kjøpsloven § 21 vil vi i det følgende ha en mer folkelig tilnærming til bestemmelsen. Det vil føre til en altfor lang tekst å gi en redegjørelse for hele omfanget, alt innholdet og alle problemstillinger, men denne korte redegjørelsen vil forhåpentligvis gjøre det enklere å forstå basisinnholdet.

Kjøper må bevise at mangelen eksisterte forut for kjøpet

Når man kjøper en gjenstand, for eksempel en bil, er det relevant å se på feil og mangler som er på bilen før og etter overtagelse av bilen. Dersom kjøper etter transaksjonen vil gjøre gjeldende at det foreligger en mangel ved bilen, er det kjøper selv som må bevise at denne mangelen faktisk var tilstede på kjøpstidspunktet. Men, allerede her er det lett å snuble. Hvis vi tenker oss at du opplever motorhavari på bilen én uke etter at du kjøpte bilen, er det selvsagt at denne mangelen (motorhavariet) ikke var tilstede på kjøpstidspunktet. Om en slik mangel var fullt utviklet ville du naturligvis oppdaget det på kjøpstidspunktet. Å avvise mangelskravet med en slik begrunnelse vil etter rett lovforståelse imidlertid ikke kunne føre frem.

Hva er den underliggende årsaken?

Det relevante er nemlig hva som er den underliggende årsaken til motorhavariet, og om dette forholdet var tilstede på kjøpstidspunktet. Dersom du, eksempelvis, etter kjøpet fylte på olje og denne oljen viste seg å være av feil merke, noe som igjen førte til motorhavari, er det åpenbart at det avgjørende forholdet ikke var tilstede på kjøpstidspunktet. Følgelig foreligger det ikke en mangel som selger kan være ansvarlig for. Dersom det imidlertid er beviselig at selger fylte på feil olje forut for salget og at dette ikke var en del av avtalen, kan det konstateres at den underliggende årsaken til mangelen var tilstede på kjøpstidspunktet og da er kravet i henhold til kjl. § 21 oppfylt. Man kan da gå videre i mangelsvurderingen for å finne ut nærmere hvorvidt forholdet er å anse som en mangel. Ved siden av «hindringen» i kjl. § 21 må det naturligvis foretas en videre mangelsvurdering etter de ordinære bestemmelser i kjøpsloven, herunder reglene om rettidig reklamasjon.

Vanskelig å forstå og ta stilling til kjøpsloven § 21

Vi ser veldig ofte at mange gir seg fordi de ikke skjønner innholdet i kjl. § 21. I andre tilfeller ser vi at forhandlere og verksteder ikke ønsker å ta stilling. Det er forståelig at slike aktører ikke ønsker å bli involvert i en rettslig konflikt. Dette er ingen vanlig oppgave for et verksted,og det er ikke gitt at aktører som NAF tar på seg en slik oppgave. I markedet er det imidlertid sakkyndige takstmenn som kan foreta vurderingen, ved siden av mer tradisjonelle løsninger, herunder NAF, som naturligvis besitter mye kompetanse på slike områder. Her må man gjøre en konkret vurdering utifra type problemstilling. Ettersom våre advokater har betydelig erfaring på området vil vi her kunne henvise til kompetent sakkyndig for en avklaring om man har en sak eller ikke.

Hvordan unngå feiltolkning av kjøpsloven § 21?

Å unngå feiltolkning av bestemmelsen er enklest hvis man overlater vurderingen til en som har kjøpsrett som sitt spesialfelt. Våre advokater kan hjelpe deg med dette. Et annet alternativ er å kontakte Forbrukerrådet. Veiledningen derifra er imidlertid av generell karakter og Forbrukerrådet har ikke et særskilt ansvar for å ivareta den enkelte sin interesse. Det er en advokats oppgave å ivareta klientens interesse.

Dekning av advokatutgifter

Ikke alle ønsker å bruker penger på advokat, og noen tror nok antagelig at advokat er dyrt. Her er folk forskjellige, for hva er å anse som dyrt? Det mange ikke er klar over, og som vi ønsker å formidle, er at rett kompetanse ikke trenger å være så dyrt. I bilsaker vil du ofte få dekket utgifter til advokat gjennom bilforsikringen, altså den vanlige ordinære ansvarsforsikringen. Egenandelen er som regel på  4.000 kr. Når denne er betalt dekker bilforsikringen 80% av advokatkostnadene . I realiteten dekker betaler du altså 20% av advokatutgiftene + egenandelen. For at det skal lønne seg med advokat, bør den økonomiske interessen være på over 30.000 kr.

Vil du ta en kort forhåndstest for å se om du har en advokatsak? 

Har du en sak du ønsker bistand til? Den første henvendelsen til våre advokater er gratis. Send oss en beskrivelse av din sak – så vil vi ta kontakt med deg innen kort tid. Legg igjen relevant info i kontaktskjemaet nedenfor.