Har noen mottatt betydelige verdier fra dine foreldre før de gikk bort, eller har utenforstående fått store gaver?

Hvis det har vært betydelige verdioverføringer til familie eller gaver til personer utenfor familien før foreldrene dine døde, kan dette potensielt være i strid med arveloven. Slike overføringer kan, hvis de bryter med arvereglene, bli vurdert som ulovlige. Dersom du har kjennskap til slike transaksjoner, kan du ta juridiske skritt for å beskytte din arverett, men det er viktig å handle raskt for å unngå at fristene utløper.

Viktige bestemmelser i arveloven rundt gaver og arveregler

To sentrale paragrafer i arveloven avgjør hvorvidt en gave bryter arvereglene. Hvis gaven viser seg å være i strid med disse bestemmelsene, kan den kjennes ugyldig og kreves tilbake til dødsboet, en prosess kjent som omstøtelse.

Når brytes arvereglene? Uskifte og forskudd på arv

Arveloven setter klare grenser for gaver fra uskiftebo. Når en forelder sitter i uskifte, gjelder det spesielle begrensninger på hva som kan gis bort. Under den tidligere arveloven av 1972 var det et generelt forbud mot å gi bort fast eiendom i uskiftebo. Med arveloven fra 2021 vurderes det nå om en gave «står i misforhold til uskifteboets verdier» (jf. arveloven § 23).

En høyesterettsdom fra 2022 (HR-2022-02157-A) gir retningslinjer for hva som typisk vurderes som ulovlige gaver. Gaver som utgjør rundt 30 % av uskifteboets verdi, anses nærmest alltid som ulovlige, mens gaver på rundt 10 % ofte aksepteres. For gaver mellom 10 % og 30 % kreves en grundigere vurdering, der det ses på gavens verdi, tidligere gaver til samme person, og andre faktorer som verdien av uskifteboet og eventuelle tidligere utdelinger. Dersom gaven blir vurdert som et misbruk av råderetten, kan den bli kjent ugyldig.

Forskjellen mellom livsdisposisjon og dødsdisposisjon

En livsdisposisjon innebærer at en gave gis mens giveren lever, mens en dødsdisposisjon er en gave som først skal ha virkning etter giverens død. Dette skillet er essensielt, ettersom dødsdisposisjoner er underlagt arvelovens bestemmelser. Mens man har full frihet til å disponere egne eiendeler mens man lever (så lenge man ikke sitter i uskifte), trer arvelovens regler i kraft ved dødsfall. Denne distinksjonen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan ha stor betydning ved et arveoppgjør.

Dette skillet kan bli aktuelt hvis arvelater har gitt betydelige gaver til en arving eller en utenforstående kort tid før sin død. Om en gave skal betraktes som en dødsdisposisjon er et tema som er mye behandlet i rettspraksis.

En viktig Høyesterettsdom fra 2017 (HR-2017-00716-A) omhandler en far som, mens han var uhelbredelig syk, solgte gården til sin yngste sønn til en lavere pris enn markedsverdi. Selv om det er relevant å vurdere tidsrommet mellom transaksjonen og dødsfallet, er den egentlige hensikten bak transaksjonen avgjørende. Overføringer uten en reell hensikt, som kun er pro forma, anses typisk som dødsdisposisjoner.

I denne saken, samt i en dom fra Gulating lagmannsrett fra 2022 (LG-2022-077254), ble overføringene vurdert som gyldige livsdisposisjoner. Begge overdragelsene var gjennomført med korrekt dokumentasjon, slik at overføringene var reelle, samtidig som de sikret giveren et verdig liv med bostedsrett.

Juridisk rådgivning ved mistenkelige verdioverføringer

Hvert enkelt tilfelle krever en grundig juridisk vurdering. Hvis du mistenker at en verdioverføring kan ha vært i strid med arvelovens bestemmelser, er det viktig å kontakte en advokat så snart som mulig. Arveloven opererer med korte tidsfrister, og rask handling er ofte nødvendig for å sikre eventuelle krav.