Hva saken gjaldt
Etter at arvelateren (F) døde i 2023, oppsto det uenighet under det offentlige skiftet mellom A og de øvrige arvingene. To spørsmål sto igjen. Var et fremlagt testament, som ga A en betydelig større andel av arven, gyldig? Og skulle enkelte arvinger få avkortet arven på grunn av tidligere gaver fra F?
Formkravene i arveloven § 42
Et testament må oppfylle bestemte formkrav for å være gyldig. Det må være skriftlig, underskrevet av testator og bevitnet av minst to vitner. Kravene er kumulative. Mangler ett av dem, er testamentet ugyldig.
Testamentet i saken var utarbeidet av en advokat etter F’s angivelige ønske om å tilgodese A. Dokumentet ble levert hjem til F samme dag som det ble opprettet. Men A erkjente at hun aldri så F signere det, og ingen vitner hadde bekreftet signeringen. Lagmannsretten konkluderte med at testamentet var ugyldig.
Spørsmålet om nødtestament
Et nødtestament kan opprettes når testator på grunn av akutt livsfare eller andre ekstraordinære omstendigheter ikke kan følge de ordinære formkravene, jf. arveloven § 46. Formålet er at testators siste vilje skal få virkning selv i ekstreme situasjoner.
Spørsmålet var om F’s helse var alvorlig nok. Ifølge sykehusjournalene hadde F tykktarmskreft med spredning og gradvis forverring. Men han var testasjonsfør og hadde jevnlig kontakt med både familie og helsepersonell. Retten fant at det ikke forelå en akutt livstruende situasjon som begrunnet unntak fra formkravene. Vilkårene for nødtestament var ikke oppfylt.
Gavene ble ikke regnet som forskudd
Det var ubestridt at F hadde gitt betydelige pengegaver til barna sine, blant annet til boligkjøp og en leilighet. Spørsmålet var om gavene skulle regnes som forskudd på arv og avkortes ved fordelingen, jf. arveloven § 75.
Under arveloven av 1972 kunne arvelater bestemme avkortning også etter at gaven var gitt, helt frem til sin død. Dette ble endret i arveloven 2019, som krever en uttrykkelig bestemmelse om avkortning fra arvelater.
Gavene var gitt før den nye loven trådte i kraft, så retten måtte vurdere om F hadde bestemt eller forutsatt avkortning etter den gamle loven. Det ble lagt frem et gavebrev fra 2001 der 500 000 kroner ble omtalt som forskudd på arv. Men det fantes ingen dokumentasjon på at dette faktisk ble gjennomført. Retten la til grunn at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at avkortning var i samsvar med F’s forutsetninger. Det var dermed ikke grunnlag for avkortning.
Resultatet
Testamentet var ugyldig på grunn av manglende signatur og vitner, vilkårene for nødtestament var ikke oppfylt, og det var ikke grunnlag for avkortning av arv. A’s anke førte ikke frem.
Hva dommen betyr for deg
Formkravene er absolutte. Et testament som ikke er signert i vitners nærvær, hjelper ikke, uansett hvor klar viljen var. Bruk advokat, og se til at vitnene faktisk er til stede.
Nødtestament er en snever unntaksregel. Alvorlig sykdom er ikke nok når testator fortsatt kan følge de vanlige formkravene.
Og avkortning må dokumenteres. Vil du at en gave skal trekkes fra i arven, må det stå uttrykkelig, og det må gjennomføres. Et gavebrev som aldri følges opp, kan bli verdiløst. Dommen gjaldt denne familien og deres papirer; med annen dokumentasjon kunne utfallet blitt et annet. Austin Lyngmyr & Co bistår i spørsmål om testament og avkortning.
