Fast eiendom · Avgjørelse fra retten

Nabo krevde stort lønnetre fjernet, men fikk ikke medhold i retten

Høye grantrær på naboeiendom kaster skygge over terrasse med hagemøbler — Trær som tar sol og utsikt kan kreves fjernet etter naboloven § 3 – men terskelen er høy.

Kort fortalt

Et stort lønnetre som sto rundt 1,3 meter fra nabogrensen fikk bli stående, selv om naboen mente treet ga mindre lys, mye løv og kvister, allergiplager og fare for nedfall. Lagmannsretten kom til at treet hadde tilstrekkelig betydning både for eierne og for naturmangfoldet på stedet, og da fører ikke krav om felling etter naboloven § 3 frem. Anken ble forkastet, og treet fikk stå.

Saken

Et stort, gammelt lønnetre sto på eiernes tomt, tett på grensen til naboen. Naboen mente treet tok lys, kastet store mengder løv og kvister inn på eiendommen hans, gikk på trivselen og ga både helseplager og vedlikehold. Partene forsøkte i flere år å bli enige. Det gikk ikke, og saken endte i domstolene.

Spørsmålet retten måtte ta stilling til

Tvisten ble vurdert etter naboloven § 3. Bestemmelsen gir naboen rett til å kreve et tre fjernet dersom det står nærmere nabogrensen enn en tredjedel av trehøyden, er til skade eller særlig ulempe, og det ikke er nevneverdig om å gjøre for eieren eller naturmangfoldet at treet blir stående.

Partene var enige om at avstandskravet var oppfylt. Det hele kom derfor til å stå om treet hadde en slik betydning for eierne eller naturmangfoldet at det likevel kunne bli stående.

Det retten la vekt på

Lagmannsretten la avgjørende vekt på at lønnetreet var et gammelt, friskt og velutviklet tre med betydelig verdi for både eierne og omgivelsene. Det fantes få tilsvarende store løvtrær i nærområdet, og treet bidro til naturmangfoldet som leveområde for fugler, insekter og andre organismer.

Treet gjorde også en jobb. Det bandt støv fra luften, tok opp overvann og skjermet mot varme. Eierne hadde stor glede av det og så det som et viktig element på eiendommen. Samlet var dette nok til å oppfylle lovens vilkår om at det måtte være «nemnande om å gjera» for eieren eller naturmangfoldet at treet ble stående.

Ulempene naboen pekte på, veide lettere. Retten fant ikke grunnlag for at treet utgjorde noen reell sikkerhetsrisiko; fagkyndige vurderte det som friskt og uten strukturelle svakheter. Løv, kvister og skygge var i stor grad forhold man må regne med i et område med hager og vegetasjon. Retten merket seg også at treet hadde stått der gjennom hele naboens eiertid.

Resultatet

Lagmannsretten kom til samme resultat som tingretten og forkastet anken. Naboen fikk ikke medhold i kravet om at lønnetreet skulle fjernes, og treet ble stående.

Saken viser at det skal mye til å få felt et tre som har reell verdi for eieren eller naturmangfoldet, selv når det står tett på grensen. Les mer om reglene under trær som tar sol og utsikt. Et annet tre, en annen tomt og en annen eier kan gi et annet resultat.

Dette er en avgjørelse vi har gått gjennom, ikke en sak vi selv førte. Den viser hva retten la vekt på, men din sak vil bli vurdert på sine egne fakta.

Forsikringen betaler det meste av advokaten

De fleste har rettshjelpsdekning gjennom hus-, innbo-, bil- eller båtforsikringen uten å vite det. Fra kravet ditt er avvist, foreligger det en tvist, og da dekker forsikringen 80 prosent av advokatutgiftene over en egenandel på 4 000 kroner, opp til 100 000 kroner per tvist. Du velger advokat selv. Vi sjekker hva din forsikring dekker, og melder saken inn for deg. Slik fungerer rettshjelpsdekningen.

Har du en sak?

Skriv noen linjer om hva som har skjedd. Vi leser det, sier ærlig om det er verdt å gå videre, og svarer så snart som mulig, normalt innen 1–2 dager. Det koster ingenting, og forsikringen din dekker ofte det meste hvis det blir sak.

Henvendelsen leses av advokatene våre som jobber med fast eiendom. Du får svar fra den som passer best for saken din.