Trær er en klassiker i naboforhold. Store trær gir skygge, stenger utsikten og fyller takrennene med løv. Men kan du kreve treet fjernet? Svaret er oftere nei enn ja. Samtidig finnes det mange saker der retten har gitt naboen medhold. Her forklarer vi vilkårene, hva retten legger vekt på, og hva du bør gjøre.
Reglene. Naboloven § 3 og § 2
Forholdet mellom naboer reguleres av grannelova, i dagligtale kalt naboloven. For trær er det to bestemmelser som gjelder.
Naboloven § 3 er en egen regel for trær. Eieren må ikke ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn en tredjedel av trehøyden. Unntaket er når det er nevneverdig om å gjøre («nemnande om å gjera») for eieren eller for naturmangfoldet på stedet at treet blir stående. Hekk lavere enn to meter rammes ikke av bestemmelsen, og hekk som må regnes som nabogjerde faller utenfor loven.
Naboloven § 2 er den generelle tålegrensen. Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig («uturvande») er til skade eller ulempe for naboeiendommen.
Begge bestemmelsene kan gi grunnlag for krav. Naboloven § 3 sier også uttrykkelig at den ikke gir rett til å ha stående trær som naboen uansett kan kreve bort etter § 2.
Avstandsregelen. En tredjedel av trehøyden
Utgangspunktet i § 3 er enkelt å måle. Et tre som er ni meter høyt, bør ikke stå nærmere din tomt enn tre meter. Står treet lenger unna enn en tredjedel av høyden, må et eventuelt krav bygges på den generelle regelen i § 2 i stedet.
Men avstanden alene er ikke nok. Treet må i tillegg være til skade eller særlig ulempe for deg, og regelen gjelder ikke når treet har nevneverdig betydning for eieren eller naturmangfoldet.
Hva som regnes som «skade eller særlig ulempe»
Det er du som vil ha treet bort som må sannsynliggjøre at treet er til skade eller særlig ulempe. Etter rettspraksis skal det mer til enn bagateller.
Tap av sol er vanligvis ikke en skade, men kan være en ulempe. Loven krever at ulempen er «særlig», og ikke ethvert tre som tar sol når opp til den terskelen. I en lagmannsrettsdom fra 2011 (LB-2011-175583) ble flere trær vurdert. Et kastanjetre som bare kastet skygge over plenen i et begrenset tidsrom, var ikke til særlig ulempe. Et lønnetre som stengte sollyset i rundt to timer midt på dagen var det heller ikke, fordi det var sol andre steder på tomten og ikke skygge resten av dagen. Skygge over store, sentrale deler av eiendommen gir en bedre sak enn skygge over en mindre og lite sentral del.
Løv og nedfall må være omfattende før det er nok. Løv, kvister og vedlikehold er noe man i stor grad må tåle i et villastrøk.
Fare for at treet velter eller brekker kan være en ulempe allerede før skaden har skjedd, men risikoen må være reell. Tap av utsikt har fått større vekt de siste tiårene.
Det er altså ikke nok å ønske seg mer sollys eller mindre løv. Ulempen må være kvalifisert.
Treets betydning for eieren
Selv om treet står for nær og er til ulempe, kan det bli stående dersom det har nevneverdig betydning for eieren. Det er ikke eierens følelser som avgjør, men om det finnes saklige og objektive grunner for å bevare treet. Eksempler fra rettspraksis er at treet gir ly for vind, skjermer mot innsyn, har estetisk verdi eller kulturhistorisk interesse. I en sak omtalt i RG 2013 s. 65 kom lagmannsretten til at et 80 år gammelt tre hadde kulturhistorisk interesse, og det var nok.
Terskelen for «nevneverdig betydning» er etter rettspraksis relativt lav. I praksis skal det ikke mye til dersom eieren ønsker å beholde treet og har en saklig grunn.
Treets betydning for naturmangfoldet
Loven sier uttrykkelig at naturmangfoldet på stedet skal tas hensyn til. Et tre kan ha stor verdi som leveområde for fugler og insekter, særlig gamle trær og sjeldne arter. I en sak fra Nordre Vestfold tingrett kom retten til at en hul eik var viktig for naturmangfoldet, og eieren vant frem uten at retten egentlig trengte å vurdere de øvrige vilkårene. I tvister kan det være aktuelt å la en sakkyndig vurdere treets betydning for naturmangfoldet.
Den generelle tålegrensen i naboloven § 2
Når § 3 ikke fører frem, blir spørsmålet om treet er «urimelig eller unødvendig» til skade eller ulempe etter § 2. Her gjør retten en bred interesseavveining og ser blant annet på.
- hva som er vanlig i området, og hva som var påregnelig da du kjøpte eiendommen
- om ulempen er verre enn det som følger av vanlig bruk av slike eiendommer
- hva som er teknisk og økonomisk mulig for å unngå eller redusere ulempen
- nytten treet har for eieren, veid mot ulempen for deg
«Uturvande» sikter til sjikanetilfellene. Setter naboen opp et tre eller en høy vegg uten annet formål enn å plage deg, kan det rammes. Men et tre som er påregnelig i et villastrøk, og som gir eieren en reell nytte, vil sjelden være urimelig.
Slik har retten vurdert sakene
I en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2021-61379) krevde en nabo et stort lønnetre fjernet. Han viste til tap av lys og trivsel, mye løv og vedlikehold, allergiplager og sikkerhetsrisiko. Lagmannsretten kom til at treet hadde tilstrekkelig betydning for eieren og naturmangfoldet. Det var stort, friskt og vakkert, bidro til naturmangfold og hadde praktiske funksjoner som å binde vann og rense luft. Da stopper vurderingen etter § 3. Kravet etter § 2 førte heller ikke frem. Løv og vedlikehold må tåles i et villastrøk, skygge og redusert trivsel var ikke tilstrekkelig, allergiplagene var ikke godt nok dokumentert, og risikoen var svært liten. Les mer i vår sakshistorie, Nabo krevde stort lønnetre fjernet.
Samtidig finnes det flere saker der retten har kommet til at vilkårene i § 3 er oppfylt, og trærne måtte fjernes. Hvor din sak lander, kommer an på detaljene. Hvor treet står, hvor mye skygge det kaster, og hva eieren kan si om hvorfor det bør stå.
Dette kan du kreve
Er vilkårene i §§ 2 eller 3 oppfylt, kan du kreve retting etter naboloven § 10. Retting kan bety at treet beskjæres til det ikke lenger er til skade eller ulempe, eller at det felles. Hvis forholdet ikke rettes, kan du også ha krav på erstatning.
Avtal konkret hvilke tiltak som skal gjøres, og i hvilket omfang. Naboer står fritt til å avtale beskjæring eller felling selv om lovens vilkår ikke er oppfylt. Loven er først og fremst aktuell når dere ikke blir enige.
Når det er du som har fått kravet
Vi bistår også eiere som har mottatt krav om felling. Som rettspraksis viser, skal det en del til før naboen får medhold, og du bør ikke felle et tre bare fordi naboen krever det. Få saken vurdert først. En klient av oss i Vestfold fikk beholde en gammel eik gjennom to rettsinstanser og ble tilkjent sakskostnader, fordi eika var viktig for naturmangfoldet og for eieren, mens skyggen på naboens tomt var begrenset.
Fell aldri naboens tre selv
Uansett hvor irriterende treet er, må du ikke ta loven i egne hender. Felling uten samtykke kan gi et betydelig erstatningsansvar, gjerne et sekssifret beløp. Les mer om ulovlig trefelling.
Dekker forsikringen advokatutgiftene?
I tresaker har du som regel rettshjelpsdekning gjennom boligforsikringen når det foreligger en tvist. Forsikringen dekker en stor del av advokatutgiftene etter egenandel. Vi sjekker dette for deg, gratis. Les mer om rettshjelpsdekning.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg kreve at naboen feller et tre som tar sol?
Bare dersom ulempen er «særlig» og de øvrige vilkårene i naboloven § 3 er oppfylt, eller treet er urimelig til ulempe etter § 2. Skygge over plenen noen timer om dagen er etter rettspraksis ikke nok.
Hvor nær tomtegrensen kan et tre stå?
Naboloven § 3 tar utgangspunkt i at et tre som er til skade eller særlig ulempe ikke bør stå nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn en tredjedel av trehøyden. Avstanden alene avgjør likevel ikke saken.
Hva med hekker?
Hekk som er lavere enn to meter rammes ikke av naboloven § 3, og hekk som regnes som nabogjerde faller utenfor loven. En hekk kan likevel ikke slippes så høy at den urimelig tar sol eller dagslys, jf. tålegrensen i § 2.
Er løv og nedfall nok til å kreve felling?
Som regel nei. Retten har lagt til grunn at løv, kvister og vedlikehold er noe man må tåle i et villastrøk. Det må være svært omfattende nedfall før det utgjør tilstrekkelig ulempe.
Hva om treet er gammelt eller sjeldent?
Da kan det ha nevneverdig betydning for naturmangfoldet eller eieren, og treet kan bli stående selv om det tar sol. Gamle trær, hule eiker og sjeldne arter står sterkt i rettspraksis.