Et ekteskap betyr som regel at man deler livet, også økonomisk. Mange opplever økonomisk trygghet i ekteskapet, fordi den ene forsørger mer enn den andre, eller fordi man sammen har bygget opp verdier. Men hva skjer hvis samlivet tar slutt? For den som ikke selv er i arbeid, men har blitt forsørget av ektefellen, kan konsekvensene bli større enn mange er klar over.
Hva er en ektepakt?
En ektepakt er en skriftlig avtale ektefeller kan inngå for å bestemme hvordan verdiene deres skal fordeles ved skilsmisse eller dødsfall.
Lovens hovedregel er felleseie. Alt som er opparbeidet gjennom ekteskapet, skal deles likt. Men dette kan gi falsk trygghet. Mange verdier kan holdes utenfor delingen ved skjevdeling etter ekteskapsloven § 59, for eksempel arv, gaver fra familie, og penger eller eiendeler man hadde før ekteskapet. Det kan være store beløp, og det blir en ubehagelig overraskelse ved en skilsmisse.
Hvem ektepakten beskytter
Begge parter har noe å hente.
Har du vært hjemmeværende eller hatt liten inntekt, kan en skilsmisse bety at du plutselig står uten inntekt og kanskje må søke dagpenger. En ektepakt kan gi deg en større økonomisk andel, slik at du har råd til både bolig og advokat dersom ekteskapet ryker.
Er du den som forsørger, har du kanskje jobbet hardt for å bygge opp verdier, arvet familieeiendom eller startet en bedrift. Uten ektepakt kan mye av dette bli gjenstand for konflikt. Med ektepakt kan du på forhånd bestemme at visse verdier skal holdes utenfor delingen, og slippe usikkerhet og dyre konflikter senere.
Uten ektepakt
Da gjelder felleseie etter ekteskapsloven § 58. Alt deles likt, uansett hvem som har tjent pengene eller skapt verdiene. Det kan virke rettferdig, men i praksis ser vi at det slår skjevt ut. Den som har vært hjemmeværende, kan sitte igjen uten nok midler til å klare seg videre. Den som har bygget opp verdier, kan miste store deler av det som var ment som arv eller investering. Og konfliktnivået i oppgjøret stiger, fordi partene er uenige om hva som er rettferdig.
En ektepakt er ikke mistillit
Mange vegrer seg for å ta opp ektepakt, fordi det kan føles som et tegn på mistillit. Men ektepakt handler om trygghet og forutsigbarhet. Det er en avtale som lages mens man fortsatt er venner, nettopp for å unngå bitter strid hvis samlivet tar slutt. Begge vet hvor de står, enten dere blir sammen eller ikke.
Ta grep i tide
Å opprette ektepakt er en investering i trygghet. Den kan hindre at du går fra økonomisk sikkerhet til å måtte leve på dagpenger. Og den kan hindre at du mister det du selv har bygget opp. Advokatene i Austin Lyngmyr & Co setter opp ektepakter som gir begge parter forutsigbarhet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på felleseie og særeie?
Felleseie deles likt ved skilsmisse. Særeie holdes utenfor delingen. Særeie må avtales i ektepakt.
Kan verdier holdes utenfor delingen uten ektepakt?
Ja. Ved skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 kan verdier som klart kan føres tilbake til arv, gave eller midler fra før ekteskapet, holdes utenfor. Det er nettopp dette som overrasker den som trodde alt skulle deles likt.
Må en ektepakt tinglyses?
Ektepakten må oppfylle lovens formkrav for å være gyldig mellom ektefellene. Skal den også gjelde overfor kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret.
Kan vi lage ektepakt etter at vi har giftet oss?
Ja. Ektepakt kan inngås både før og under ekteskapet.
