Bakgrunnen
Bilen var gammel og billig, og kjøper måtte regne med en del feil. Men kontrakten opplyste at bilen ikke hadde rustskader, og markedsføringen beskrev den som godt vedlikeholdt og «klar for nye oppdrag».
Kort tid etter kjøpet oppdaget kjøper omfattende rust, blant annet gjennomrusting i både karosseri og bremserør. Selger mente betegnelsen «reparasjonsobjekt» innebar at kjøper hadde overtatt risikoen, og tilbød reparasjon.
Hva retten la vekt på
Retten slo fast at «reparasjonsobjekt» ikke er det samme som et generelt forbehold. Kjøper måtte tåle en del feil, og noe rust, men ikke omfattende og alvorlige rustskader. Den sakkyndige vurderte skadene som så omfattende at bilen ikke var regningssvarende å reparere. Det var dermed et klart avvik fra det kjøper hadde grunn til å forvente, selv for et reparasjonsobjekt, og bilen hadde en mangel etter forbrukerkjøpsloven.
Selgers reparasjonstilbud var ikke nok til å stanse heving. Kjøper måtte selv levere bilen over en lengre avstand, noe retten anså som en vesentlig ulempe. Tilbudet oppfylte dermed ikke lovens krav.
Utfallet
Retten kom til at mangelen ikke var uvesentlig, og kjøper fikk heve. Selger ble dømt til å tilbakebetale kjøpesummen, betale erstatning for kjøpers utgifter og dekke sakskostnadene.
Hva du kan ta med deg
Selv om en bil selges som «reparasjonsobjekt», gir du ikke avkall på rettighetene dine. Du må tåle mer enn normalt, men ikke alvorlige skjulte feil, mangler som gjør bilen lite brukbar, eller avvik som går langt utover det du hadde grunn til å forvente. Og et rettingstilbud som påfører deg vesentlig ulempe, avskjærer ikke heving. Les mer under rust og solgt «som den er».
Hadde kontrakten sagt noe annet om rusten, kunne dette endt annerledes. Slik er det med alle disse sakene.