Sakene som hører hjemme i forliksrådet
Har du et pengekrav mot noen, for eksempel etter et lån, en faktura for utført arbeid eller et erstatningskrav, kan du ikke sende det til inkasso dersom skyldneren bestrider kravet. Og skyldnere bestrider ofte, selv når det ikke er noen realitet i innvendingene. Da må du få dom på kravet.
Utgangspunktet er at forliksrådet er første instans for rettstvister. Det samme gjelder andre privatrettslige krav. Heving av avtale, naborettslige forhold og lignende. Fellesnevneren er at du krever noe, og motparten ikke etterkommer kravet.
Noen saker kan tas direkte til tingretten uten å være innom forliksrådet. Det gjelder blant annet større krav der begge parter er representert ved advokat; grensen står i tvisteloven § 6-2. Ofte er det likevel en fordel å gå via forliksrådet først, enten fordi det kan føre til forlik, eller fordi en dom avgjør saken hvis tapende part ikke bringer den videre.
Derfor er forliksrådet et godt sted å starte
Det er rimelig. Gebyret er lavt (se rettsgebyr hos domstolene), og risikoen for å bli pålagt store omkostninger er liten. Prosessen er enklere enn en rettssak i tingretten, og forliksrådet legger stor vekt på om partene kan bli enige. Blir dere ikke det, er en rettskraftig dom et gyldig tvangsgrunnlag.
Prosessvarsel og forliksklage
Prosessvarsel er ikke et gyldighetsvilkår, men det bør sendes. Kravene følger av tvisteloven § 5-2. Formålet er at kravet og grunnlaget for det skal være klart, slik at motparten får en reell mulighet til å innfri før saken havner i forliksrådet eller tingretten.
Bestrider motparten fortsatt kravet, sender du en forliksklage. Den har klare likheter med en stevning, men kan ofte gjøres noe kortere. Hvor omfattende den bør være, avhenger av saken. Skal du vinne frem, bør det være overveiende sannsynlig at du faktisk har krav på det du påstår. Du trenger en rettslig knagg å henge kravet på, og bevisene spiller alltid en viktig rolle.
Møtet i forliksrådet
Det finnes ingen fast mal, men den røde tråden er at møtet er mer uformelt enn det man forbinder med en rettssal. Hver av partene, eventuelt advokaten deres, holder et innlegg der de redegjør for sitt syn på faktum og juss. Forliksrådet vil så undersøke om det er mulig å bli enige om et forlik. Lykkes ikke det, kan det bli avsagt dom. Dommen er som oftest klar cirka 14 dager etter møtet.
Det sitter ikke jurister i forliksrådet. Saker blir derfor ofte avgjort på grunnlag av rimelighetsbetraktninger, og man kan oppleve en dom i én retning selv om dokumentasjonen var mangelfull. En seier eller et tap i forliksrådet trenger derfor ikke bety all verden dersom saken bringes videre til tingretten, der saken avgjøres av fagdommere.
Bør du bruke advokat i forliksrådet?
Det finnes ikke ett svar. Vårt syn er at det blant annet avhenger av hvor viktig saken er for deg og hvor mye penger som står på spill. Vår erfaring er at de fleste velger å ta saken selv når det handler om mindre beløp.
Samtidig, Dårlig utarbeidede forliksklager kan føre til at en sak du ellers ville vunnet, blir tapt. Kanskje har du skrevet noe som juridisk sett svekker saken, uten at det egentlig er reelt. Skaden kan være vanskelig å reparere, og konsekvensen er at du må bringe saken inn for tingretten. Om advokaten bør være med på selve møtet, vurderes fra sak til sak. Mange får hjelp til å skrive forliksklagen og møter selv.
Overlater du saken til oss, slipper du å lete etter skjema og lure på om du må sende varsel først. Vi har kontroll på forliksrådsprosessen og har saker der på en rekke fagområder, særlig ulike pengekrav.
Hva koster det?
Svært mange saksområder er dekket av rettshjelpsforsikringen i bolig-, innbo- eller bilforsikringen din. Dekkes saken, betaler du en fast egenandel, som regel rundt 4 000 kroner, og deretter dekkes typisk 80 prosent av advokatutgiftene. Da blir advokat i forliksrådet en rimelig investering. Dekkes den ikke, betaler du alt selv, og da bør beløpet i saken forsvare det. Vi sjekker om du har dekning, og sier fra hvis regnestykket ikke går opp. Les mer om rettshjelpsforsikring og hva en sak koster.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg sende prosessvarsel før forliksklage?
Det er ikke et gyldighetsvilkår, men det bør gjøres. Varselet gir motparten en reell mulighet til å gjøre opp, og det viser at du har forsøkt å løse saken i minnelighet.
Hva skjer hvis motparten ikke møter?
Da kan forliksrådet etter omstendighetene avsi dom i motpartens fravær. Reglene er tekniske, så få saken vurdert.
Kan jeg anke en dom fra forliksrådet?
Ja. Er du uenig i dommen, kan saken bringes inn for tingretten ved stevning innen en frist. Fristen er kort, så ta kontakt raskt.
Hvor lang tid tar en sak i forliksrådet?
Det varierer med forliksrådets saksmengde. Selve dommen foreligger som regel cirka 14 dager etter møtet.
Kan forliksrådet behandle alle typer saker?
Nei. Noen sakstyper hører hjemme i andre organer, og noen kan gå direkte til tingretten. Vi hjelper deg å finne riktig spor.