Derfor er det vanskelig å spå utfallet
Når du står i en tvist, vil du naturlig nok vite tidligst mulig hvordan saken ligger an. Ofte har man et noenlunde bilde ut fra egen erfaring og en foreløpig gjennomgang av hovedmomentene. Men prosessrisikoen, risikoen for å tape, kan endre seg underveis, og det gjelder begge veier.
Nye momenter og bevis kommer erfaringsvis til etter hvert. En sak som så tung ut, kan utvikle seg til en god sak. En sak som så svært god ut, kan ende i motsatt retning. Årsaken er enkel. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å kjenne hele omfanget av saken ved oppstart. Derfor bruker vi tid på faktum. Og det er ingen skam å snu dersom saken viser seg å være dårlig.
Veiene videre når motparten sier nei
Grovt sett har du disse alternativene.
- Forliksrådet, som regel første instans for sivile tvister. Les mer om forliksrådet.
- Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget, for forbrukertvister om kjøp og håndverkertjenester. Les mer om Forbrukerklageutvalget.
- Finansklagenemnda, for tvister med forsikringsselskap og banker.
- Tingretten, etter stevning.
- Lagmannsretten, ankeinstans.
Vår erfaring er at det sjelden er nødvendig å gå i retten. Svært mange saker løser seg gjennom forhandlinger før de kommer til forliksrådet eller en nemnd. Andre ganger er rettslig prosess eneste utvei.
Dette risikerer du hvis du taper
Det finnes ikke ett enkelt svar, men noen hovedlinjer.
Før tingretten er det stort sett liten mulighet for å bli pålagt omkostninger, utover utgifter til egen advokat.
I tingretten vil den ene parten som regel vinne og den andre tape. Taper du, risikerer du å måtte dekke motpartens saksomkostninger. Disse har erfaringsmessig ligget på omkring 70 000–250 000 kroner. I tillegg kommer utgifter til egen advokat, ved rettshjelpsforsikring begrenset til egenandelen i vilkårene, og rettsgebyr. Gjeldende rettsgebyr finner du hos domstolene.
I lagmannsretten kan beløpene ofte dobles. Det er imidlertid sjelden at en sak hos oss ender der.
Alle tall er oppgitt med forbehold og varierer mye fra sak til sak.
Og hvis du vinner?
Går du seirende ut, må motparten som regel dekke dine utgifter til advokat i tillegg til sine egne. Du har dermed mulighet til å få tilbake pengene du har lagt ut, forutsatt at motparten er søkegod. Som regel er den det, men man kan sjelden være helt sikker.
Husk også at saken kan løses på mange måter før du står i retten, både gjennom utenrettslige forhandlinger og ved rettsmekling i regi av domstolen. Et forlik gir forutsigbarhet som en dom ikke gir.
Kan du få gratis advokat?
Flere ordninger gjør at du i mange tilfeller har krav på gratis eller tilnærmet gratis advokat.
- Rettshjelpsforsikring i bolig-, innbo-, bil- eller båtforsikringen. Les mer om rettshjelpsforsikring.
- Fri rettshjelp betalt av det offentlige, i bestemte sakstyper.
- Andre ordninger, for eksempel innen arbeidsrett og skolejuss.
- Advokatvakten, som er helt gratis og arrangeres i flere norske byer.
Felles for flere av ordningene er at du må betale en egenandel, men den er beskjeden sammenlignet med totalbeløpet. Vi har sett flere eksempler på at advokater har oversett slike ordninger. Vi sjekker alltid om du kan ha krav på dekning.
Slik får du mest igjen for pengene
Folk er forskjellige, og tipsene passer ikke alle. Men vil du holde advokatutgiftene nede, hjelper dette.
Sjekk dekning først. Rettshjelpsforsikring og fri rettshjelp er de vanligste ordningene, og en advokat som kjenner saksområdet, hjelper deg med dette.
Gi advokaten et ryddig faktum. Fremstill hendelsesforløpet fullstendig og kronologisk, og vær presis. Med god oversikt bruker advokaten mindre tid på gjennomgang. Det er ikke noe krav; mange sender en beskrivelse og deretter alle dokumentene, og det er helt greit.
Samle informasjon og spørsmål. Advokater tar betalt for arbeidsøkter, og telefon og e-post faktureres med minimum 0,25 timer. Dette skal stå i oppdragsbekreftelsen. Det lønner seg derfor å samle spørsmål i én økt fremfor mange. Du bestemmer selvsagt selv, advokaten skal være der for deg. Merk at rettshjelpsordningene kontrollerer at medgått tid er rimelig og nødvendig.
Gjør enkle oppgaver selv der det passer. Vær likevel klar over at advokaten må ha kontroll på saken og står inne for arbeidet. Klienter som skal gjøre mye selv, kan skape utfordringer for advokatens ansvar.
Når det ikke lønner seg å bruke advokat
I saker med lav økonomisk verdi vil det ofte ikke lønne seg å bruke advokat. Vår erfaring er at de fleste velger å ta saken selv i forliksrådet når det handler om mindre beløp. Er du usikker, tar vi en uforpliktende vurdering og sier fra dersom vi mener du er best tjent med å føre saken selv. Den første vurderingen koster ikke noe, og den gir deg mulighet til å forstå om saken er noe å gå videre med, før du bruker penger.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster første samtale med advokat?
Førstevurderingen hos oss er gratis og uforpliktende. Den er ikke en fullstendig juridisk vurdering, men gir et bilde av sakens åpenbare sider og av om du kan ha dekning for advokatutgiftene.
Må jeg betale motpartens advokat hvis jeg taper?
I tingretten er hovedregelen at den som taper, må dekke motpartens saksomkostninger. Før tingretten, i forliksrådet og nemnder, er risikoen for slike omkostninger liten.
Får jeg tilbake advokatutgiftene hvis jeg vinner?
Som hovedregel ja. Motparten dømmes som regel til å dekke dine saksomkostninger. Det forutsetter at motparten faktisk kan betale.
Hvor mye av advokatregningen dekker forsikringen?
Rettshjelpsforsikringen dekker vanligvis rundt 80 prosent av utgiftene etter en fast egenandel, opp til et tak i vilkårene. Les mer på siden om rettshjelpsforsikring.
Kan jeg få fri rettshjelp?
Det avhenger av sakstype og, i mange tilfeller, av inntekt og formue. I noen sakstyper gis fri rettshjelp uavhengig av økonomi. Vi sjekker dette for deg.