Når to personer vil bestemme hva som skal skje med arven etter dem, kan de lage et felles eller gjensidig testament. Dette er vanlige løsninger blant ektefeller og samboere, særlig når de ikke har barn sammen.
Felles testament. Ett dokument, to testatorer
Et felles testament er ett dokument som to personer oppretter sammen, der de skriver sine ønsker for hvordan arven skal fordeles. Dokumentet inneholder altså testamentene til begge. Det brukes av ektefeller og samboere som vil ha det ryddig og enhetlig, særlig når de har felles eiendom eller formue, eller ønsker om hva som skal skje etter at begge er døde.
Gjensidig testament. Du arver meg, og jeg arver deg
Et gjensidig testament betyr at to personer tilgodeser hverandre, oftest slik at den som lever lengst, arver den som dør først. Det kan stå i ett felles dokument eller i to separate.
Et eksempel. A og B er gift. I testamentet skriver de at A skal arve B hvis B dør først, og motsatt. Samtidig kan de bestemme hvem som skal arve etter at begge er døde, for eksempel en niese, en nevø eller en organisasjon. Arven mellom ektefellene eller samboerne kalles primærdisposisjonen. Arven etter at begge er døde, til slektninger eller veldedighet, kalles sekundærdisposisjonen.
Hva loven sier
Etter arveloven § 49 tredje ledd kan flere personer lage felles eller gjensidig testament. De vanlige reglene for testament, som kravet om vitner, gjelder også for disse. I tillegg finnes spesialregler.
Vil én av partene trekke tilbake eller endre testamentet, er endringen bare gyldig hvis den andre har fått vite om det før dødsfallet, jf. arveloven § 57 tredje ledd. Det finnes unntak hvis det er umulig eller urimelig vanskelig å varsle den andre.
Har den lengstlevende arvet den andre etter testamentet, kan hun eller han ikke fritt endre alt. Bestemmelser om at avdødes slekt skal arve etter begge, kan for eksempel ikke endres. Gjenlevende kan derimot endre det som bare gjelder egne arvinger, eller arv som er ment for den lengstlevendes del, jf. arveloven § 58.
Arveloven § 67 gir tolkningsregler når det ikke er tydelig hva partene mente – Gjenlevende kan bruke det han eller hun har arvet fritt, men ikke på en måte som undergraver testamentets hensikt, for eksempel gi alt til egne slektninger for å hindre at avdødes slekt får noe.
– Sier testamentet at arven etter begge skal deles mellom slektene, går halvparten til avdødes arvinger og halvparten til gjenlevendes.
– Gifter gjenlevende seg på nytt, kan det utløse plikt til å skifte med avdødes arvinger.
Gjensidig testament ved skilsmisse
Hovedregelen er at testamentet faller bort ved skilsmisse, med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt eller må forstås ut fra sammenhengen. Dette gjelder primærarvingene (typisk ektefellen). Sekundærdisposisjonene, for eksempel til en felles niese, kan likevel bestå. Hva som skjer med dem, kommer an på hvordan testamentet er formulert.
Derfor lager folk gjensidig eller felles testament
Det gir forutsigbarhet, særlig når dere ikke har livsarvinger. Dere beskytter hverandre i samlivet, og dere bestemmer selv hva som skjer etter at begge er gått bort. Austin Lyngmyr & Co setter opp gjensidige testamenter for ektefeller og samboere.
Ofte stilte spørsmål
Kan samboere lage gjensidig testament?
Ja. For samboere er det gjerne den eneste måten å beskytte hverandre på, siden samboere som hovedregel ikke arver hverandre.
Kan jeg endre et gjensidig testament uten at partneren vet det?
Som hovedregel nei. Endringen er bare gyldig hvis den andre har fått vite om den før dødsfallet.
Hva skjer med sekundærdisposisjonen hvis vi skiller oss?
Den kan bestå selv om arven mellom dere faller bort. Ikke la det stå og tolkes. Oppdater testamentet etter en skilsmisse.
