Sitter mor eller far i uskifte og gir bort verdier? Dette bør du vite

To regler med ulik terskel og ulik frist

Praksis viser at arvinger ofte blander sammen to regler i arveloven. Forskjellen er viktig.

	Arveforskudd / delvis arveoppgjør	Gave i misforhold, omstøtelse
Hva rammes	Gaver til en arving utover «helt sedvanlige» gaver	Gaver som står i misforhold til boets formue (og all fast eiendom)
Konsekvens	De andre arvingene kan kreve tilsvarende, eller avkortning ved skiftet	Gaven kan kreves tilbakeført (omstøtt) hvis mottaker forsto eller burde forstått
Terskel	Lav, ingen krav om at gjenlevende hadde til hensikt å gi arv	Høyere, matematisk beregning mot boets nettoverdi, pluss helhetsvurdering
Frist	Ingen frist etter loven slik rettene har uttalt den, vurderes under skiftet	Ett år fra arvingen fikk kunnskap om gaven

«Sedvanlig» og «misforhold»

Lagmannsretten har lagt til grunn at alle gaver til en arving utover helt kurante gaver betraktes som helt eller delvis arveoppgjør. Flere gaver til samme person ses i sammenheng.

For omstøtelse er spørsmålet om gaven står i misforhold til boet. Rettene tar utgangspunkt i en beregning av gavens størrelse i forhold til boets nettoverdi på gavetidspunktet, der tidligere utdelinger til arvingene også regnes med. I én sak ble en gave på i underkant av 16 prosent av boet godtatt, men uttrykkelig «under noe tvil», og retten påpekte at det ikke finnes noen fast grense. Juridisk teori omtaler en «faresone» på 10–20 prosent.

Betaling for hjelp er verken gave eller arveforskudd

En nyanse fra praksis. Når gjenlevende betaler en arving som takk for bistand, som vedlikehold, flyttehjelp eller praktisk støtte, har retten lagt til grunn at det verken er arveoppgjør eller gave, forutsatt at beløpet er et rimelig vederlag. Mottaker trenger ikke ha fremsatt krav. Men det må kunne dokumenteres at bistanden faktisk ble ytt.

Fristen som har felt flere saker

Ettårsfristen løper fra arvingen, ut fra alminnelige, forstandige personers forståelse, vet så mye at det er grunn til å aksjonere. Det er kunnskap om gaven, ikke bare om en overføring, som teller. I én sak visste arvingen om gaveelementet i november ett år, men begjærte offentlig skifte først i juli nesten tre år senere. Kravet var tapt. Retten understreket at mottakeren har krav på ro og forutberegnelighet.

Merk at fristen gjelder omstøtelse. Krav om at gaven skal regnes som delvis arveoppgjør, er etter rettens uttalelse ikke fristbelagt og må vurderes under skiftet. Det er likevel ingen grunn til å vente.

Hva dette betyr for deg

Mistenker du at en forelder i uskifte forfordeler, er det tre ting å gjøre raskt. Skaff oversikt over hva som er gitt og når. Noter når du selv fikk vite om det, for det er fristens utgangspunkt. Og få saken vurdert før ett år er gått. Hvilken av reglene som passer, og om det er grunnlag for noe krav, henger på boets størrelse, gavens art og dokumentasjonen. Austin Lyngmyr & Co bistår arvinger som mistenker forfordeling, og gjenlevende som vil vite hva de kan gjøre.

Siden 2021 har arvinger også en egen adgang til å kreve bevissikring når det er «grunn til å tro» at uskifteformuen forvaltes i strid med loven. Les mer under bevissikring ved uskifte.

---

Ofte stilte spørsmål

Kan den som sitter i uskifte selge huset?

Ja, salg til markedspris er tillatt, med mindre annet følger av lov, testament eller avtale. Et testament som tilgodeser en arving med eiendommen, hindrer ikke uten videre salg.

Far ga broren min 500 000 til boligkjøp. Har jeg krav på det samme?

Mulig. En slik gave vil normalt regnes som delvis arveoppgjør, slik at du kan kreve utjevning ved skiftet. Men det avhenger av dokumentasjon, og av om det var vederlag for noe.

Hva om gaven gikk til barnebarn?

Rettene har uttalt at overføringer til barnebarn ikke rammes av regelen om arveoppgjør mellom livsarvingene. Omstøtelsesreglene kan likevel være aktuelle hvis gaven er stor.