Testament skrevet av en syk eller eldre forelder. Kan det angripes?

Slik oppstår spørsmålet

En forelder har skrevet eller endret testamentet sent i livet, kanskje etter at helsen begynte å svikte. Innholdet overrasker. En søster får langt mer enn de andre, en ny samboer blir hovedarving, eller barna får bare pliktdelen. Så kommer spørsmålet. Forsto mor eller far egentlig hva de bestemte?

Det loven krever

Reglene finnes i arveloven. For testamenter skrevet før 2021 gjelder den gamle arveloven (1972), for nyere testamenter den nye (2019). Begge krever at testator hadde evne til å forstå og vurdere disposisjonen. Domstolene formulerer det slik at testator må ha vært i stand til å se valgmulighetene og veie alternativene mot hverandre.

Det er ikke nok at innholdet virker urimelig. Lagmannsretten har uttalt at det ikke er opp til retten å vurdere fornuften i testasjoner foretatt av testasjonsføre personer. Omvendt er et rimelig innhold heller ikke nok til å redde et testament hvis testator manglet evnen til å vurdere det.

Det domstolene legger vekt på

Gjennomgangen av nyere praksis viser noen trekk som går igjen, uten at de kan overføres direkte til noen annen sak.

Tidsnære bevis veier tyngst. Journalnotater, kognitive tester og legevurderinger fra tiden rundt testamentet tillegges stor vekt. Forklaringer fra parter og vitner i ettertid får mindre vekt, fordi de kan være farget av konflikten.

Nøytrale fagpersoner som faktisk møtte testator, som en sykehjemslege eller en advokat som hadde flere timers samtaler, har i flere saker veid tyngre enn sakkyndige som bare har vurdert dokumenter i ettertid.

Retten har også påpekt at en dement person under heldige forhold kan fremstå uberørt av sykdommen i en vanlig samtale. Vitner som bare har snakket om «vær og vind», har derfor fått begrenset vekt.

Kompleksiteten i testamentet spiller inn. Et omfattende testament med mange alternativer og en sammensatt formue krever mer av testators vurderingsevne enn en enkel disposisjon.

Og diagnosen i seg selv avgjør ikke saken. I én sak ble et testament skrevet av en person med bipolar lidelse opprettholdt, fordi retten vurderte symptomtrykket på selve tidspunktet, ikke diagnosen.

Slik har det gått i praksis

Blant avgjørelsene vi har gått gjennom, ble testamenter satt til side der det forelå Alzheimer-diagnose og dokumentert svikt i hukommelse og vurderingsevne kort tid før og etter signering. I andre saker sto testamentet seg selv om testator var dement, fordi advokaten som bisto, hadde hatt grundige samtaler, og fordi innholdet samsvarte med ønsker testator hadde uttrykt lenge. Flere avgjørelser er avsagt «under tvil». Det sier noe om hvor mye som henger på bevisene.

Hva dette betyr for deg

Mistenker du at et testament ble skrevet av noen som ikke lenger kunne vurdere det, er det tre ting som avgjør om saken kan føres. Hva som finnes av tidsnær dokumentasjon, hvem som var til stede og bisto, og hvor raskt du handler. Fristen for å bestride et testament er seks måneder fra du fikk kunnskap om testamentet, dødsfallet og grunnlaget. Et forbehold om å «kanskje komme tilbake» er ikke nok. Det må fremgå at testamentet bestrides, og på hvilket grunnlag.

Om testamentet i din familie kan angripes, kommer an på journaler, vitner og tidslinje. Austin Lyngmyr & Co går gjennom dette for deg før du bestemmer deg.

---

Ofte stilte spørsmål

Mor hadde demensdiagnose da hun skrev testamentet. Er det da ugyldig?

Ikke nødvendigvis. Domstolene krever konkrete holdepunkter for at svekkelsen var så alvorlig at hun ikke kunne vurdere innholdet. Diagnosen er ett bevis blant flere.

Hvem må bevise hva?

Som utgangspunkt må den som hevder at testamentet er ugyldig, sannsynliggjøre at testator var tilstrekkelig svekket. Etter den gamle loven snus deretter bevisbyrden for om svekkelsen påvirket innholdet. Etter den nye loven er utgangspunktet noe annerledes. Hvilken lov som gjelder, avhenger av når testamentet ble skrevet.

Hjelper det at en lege erklærte at far var «samtykkekompetent»?

Det er et vesentlig bevis, men ikke mer enn det. I én sak la retten mindre vekt på en slik erklæring fordi senere tester ikke samsvarte med den.

Hva koster det å angripe et testament?

Det varierer. Sakskostnadene i sakene vi har sett, har ligget fra noen hundre tusen til over en million kroner for den som taper. Rettshjelpsforsikringen dekker som regel ikke arvesaker, så kostnaden må veies mot det du kan vinne. Vi går gjennom det regnestykket med deg før du bestemmer deg.