Når testamentet ikke sier klart hva som var ment. Slik tolker retten

Prinsippet. Hva mente testator?

Arveloven § 57 sier at et testament skal tolkes i samsvar med det testator mente. Er det skrevet feil, eller skjedd andre feil, kan testamentet korrigeres når det kan klarlegges hva som var ment. Retten kan bruke bevis av enhver art, som utkast, vitner og uttalelser testator kom med før og etter, for å finne meningen på det tidspunktet testamentet ble skrevet.

Men det går en grense. Lagmannsretten har formulert det slik. Tolkningsresultatet må være forenlig med testamentet som en formbunden disposisjon. Og. Jo lenger man fjerner seg fra ordlyden, desto sterkere holdepunkter kreves, primært i tidsnære bevis.

Tre saker, tre utfall

«Skulle begge falle fra samtidig.» Et barnløst ektepar bestemte at boet ved samtidig død skulle gå til fire veldedige formål. Mannen døde først; kona overtok og skrev aldri nytt testament. Slekten mente at «samtidig» ikke var oppfylt. Flertallet i lagmannsretten kom til at ordet var en feilskrift. Samtidig død er så sjelden at en slik begrensning ville hatt nærmest symbolsk verdi, og vitner forklarte at ekteparet samme dag sa at arven skulle gå til veldedighet. Ti millioner gikk til organisasjonene. Én dommer var uenig og mente resultatet lå «i beste fall i ytterkanten» av tolkning.

«Likt mellom ektefellenes søsken.» Et gjensidig testament fra 1957 sa at boet etter lengstlevende skulle deles slik. Betyr det halvparten til hver slekt, eller likt per person? Retten holdt fast ved ordlyden, likt per hode. En annen løsning ville krevd en annen formulering, og lengstlevendes eget testament 50 år senere kunne ikke si noe om hva ekteparet mente i 1957.

«Skal forbli i slekten.» Et landsted ble testamentert til en nevø med klausul om at det skulle forbli i slekten. Nevøens sønn mente dette ga ham rett til hytta foran søsteren. Retten fant ingen holdepunkter for at menn skulle gå foran kvinner, og pekte på at en slik ordning måtte kommet klart til uttrykk. Klausulen var en begrensning for nevøen, ikke en rett for sønnen.

Gjensidige testamenter og det lengstlevende kan endre

Når to ektefeller har skrevet gjensidig testament, og den ene er død, er lengstlevende bundet overfor førstavdødes arvinger. Men praksis viser at lengstlevende som hovedregel kan endre det som gjelder egne slektsarvinger, selv om de ble innsatt etter felles ønske. Skal testasjonsretten være avskåret (såkalt arvepakt), kreves «ganske sterke holdepunkter» i selve dokumentet.

Hva dette betyr for deg

Står du i en tvist om hva et testament betyr, er det tre ting som avgjør. Ordlyden, hva som finnes av bevis fra tiden testamentet ble skrevet, og hvor langt tolkningen må strekkes. Det som overrasker mange, er hvor lite vekt senere uttalelser og rimelighetsbetraktninger får. Hvert ord i testamentet kan vise seg å telle. Det er også en påminnelse til deg som skal skrive testament. Få det formulert av noen som vet hvordan domstolene leser. Om et uklart testament kan tolkes i din favør, ser vi først når vi har dokumentet og bevisene rundt det. Austin Lyngmyr & Co bistår i tolkningstvister.

---

Ofte stilte spørsmål

Kan et testament tolkes mot ordlyden?

Ja, hvis det kan klarlegges at testator mente noe annet. Men kravet til bevis øker med avstanden fra ordlyden.

Far sa alltid at jeg skulle få gården, men testamentet sier noe annet. Hjelper det?

Det kan være et bevismoment, særlig hvis det er dokumentert fra tiden testamentet ble skrevet. Senere muntlige uttalelser har fått lite vekt i praksis.

Kan mor endre det gjensidige testamentet etter at far døde?

Hun kan som regel endre det som gjelder hennes egne arvinger, men ikke det som gjelder fars. Det avhenger av hvordan testamentet er formulert.