Hva et kontraktsbrudd er
Vi inngår kontrakter hele tiden. Når vi leverer bilen på verksted, engasjerer en takstmann eller selger noe til en privatperson. Som oftest går alt som det skal. Men det kan skjære seg. Den ene parten leverer ikke, leverer for sent, leverer mangelfullt eller betaler ikke. Da kan det foreligge et kontraktsbrudd, og den som rammes, kan ha krav på erstatning.
Et typisk eksempel er en kjøpekontrakt om bil der kjøperen ikke betaler kjøpesummen, enten fordi finansieringen ikke kom på plass eller fordi han angret. Da kan det bli nødvendig med rettslige skritt for å få gjennomslag for kravet.
Vilkår 1. Ansvarsgrunnlag
Det første vilkåret for erstatning i kontraktsforhold er et ansvarsgrunnlag. Hovedregelen er at det kreves subjektiv skyld, enten forsett («dolus») eller uaktsomhet («culpa»). Spørsmålet er om det finnes noe å bebreide kontraktsparten for kontraktsbruddet.
Objektivt ansvar, altså ansvar uten skyld, kan tenkes, men da først og fremst der det er gitt en garanti eller tilsikring. Merk at mange kontraktstyper, for eksempel kjøp, har egne lovregler om erstatning som kan gi et strengere ansvar enn den alminnelige skyldregelen.
Vilkår 2. Økonomisk tap
Den klare hovedregelen er at det er det økonomiske tapet som kan kreves erstattet. Tapet beregnes ved å sammenligne den økonomiske situasjonen du ville vært i om kontrakten var oppfylt, med situasjonen du faktisk er i som følge av bruddet. Differansen er det økonomiske tapet.
Vilkår 3. Adekvat årsakssammenheng
Det må være årsakssammenheng mellom den uaktsomme eller forsettlige handlingen og det økonomiske tapet. Sammenhengen må dessuten være adekvat. Tapet må ha en viss nærhet til bruddet og være påregnelig.
Et tenkt eksempel. En elektriker kobler en ledning feil, og det utløser brann på en arbeidsplass. Brannen fører til driftsstans, og driftsstansen gjør at virksomheten mister en viktig kunde de skulle ha møte med den dagen. Er det adekvat årsakssammenheng mellom feilkoblingen og tapet av kunden? Her blir grensedragningen vanskelig, og svaret kommer an på detaljene i den enkelte saken.
Slik går du frem
- Prosessvarsel. Bistand i disse sakene starter ofte med et prosessvarsel til motparten. Der redegjøres det for sakens faktiske og rettslige sider, kravet og grunnlaget gjennomgås, og motparten oppfordres til å ta stilling. Avvises kravet, opplyses det at rettslige skritt vil bli iverksatt.
- Forliksrådet. Ofte blir forliksrådet både første og siste instans. Før møtet er det sendt forliksklage, tilsvar og eventuelle utfyllende prosesskriv. I møtet behandles saken muntlig. Partene kan stille med advokat hvis de ønsker.
- Tvangsinndrivelse. Med rettskraftig dom fra forliksrådet eller tingretten kan kravet tvangsinndrives dersom motparten fortsatt ikke betaler. Det krever en begjæring om utlegg til namsmannen, som må være formriktig for ikke å bli en tidkrevende affære. Les mer under inndrivelse av pengekrav og namsmannen og utlegg.
Dekker forsikringen advokatutgiftene?
I tvister om kontraktsbrudd faller utgiftene til advokat ofte inn under innbo- eller husforsikringen, eventuelt særskilte forsikringer. Forsikringen dekker som regel en stor del av advokatutgiftene, minus en egenandel. Vi sjekker dette gratis og uforpliktende, og hjelper deg å opprette dekningen. Les mer om rettshjelpsdekning.
Mener du å ha krav på erstatning etter et kontraktsbrudd, send en henvendelse via kontaktskjemaet. Du får raskt svar fra en advokat eller advokatfullmektig med erfaring fra kontraktstvister.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg kreve erstatning selv om motparten ikke har gjort noe galt med vilje?
Ja. Uaktsomhet er vanligvis tilstrekkelig ansvarsgrunnlag. Spørsmålet er om motparten kan bebreides for bruddet.
Hva kan jeg kreve erstattet?
Hovedregelen er det økonomiske tapet du har lidt som følge av bruddet, forutsatt at tapet er en påregnelig følge av det. Ikke-økonomiske ulemper erstattes som hovedregel ikke.
Må saken i retten?
Ikke nødvendigvis. Mange saker løses etter et prosessvarsel. Går saken videre, er forliksrådet ofte både første og siste instans.