Når er en oppsigelse usaklig?
Bak enhver oppsigelse ligger det en mer eller mindre offisiell begrunnelse. Når vi snakker om usaklig oppsigelse, mener vi at begrunnelsen ikke holder i lovens forstand. Arbeidsmiljøloven § 15-7 krever at oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Dårlig kjemi med sjefen, vage påstander om innsats eller personlige meninger er som utgangspunkt ikke nok.
Saklighetskravet har flere sider. Det må foreligge en reell grunn, prosessen må ha vært ryddig, og det må være gjort en grundig overveielse før beslutningen. Mangler ett av elementene, kan oppsigelsen være usaklig selv om begrunnelsen på papiret ser grei ut. Vår erfaring er at usaklige oppsigelser ofte «kamufleres» med saklige begrunnelser, og at realiteten er en annen.
Dette kan være saklig grunn
Ved oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold må to grunnkrav være oppfylt. Det må foreligge et forhold knyttet til arbeidstaker, og dette må være egnet til å påføre virksomheten tap, skade eller ulempe. Deretter skal det foretas en interesseavveining mellom virksomhetens behov og konsekvensene for arbeidstaker. Typiske tilfeller er.
- manglende arbeidsprestasjoner
- brudd på lojalitetsplikten
- ugyldig fravær
- rusmisbruk
- samarbeidsproblemer
- trakassering
Terskelen er høy, fordi en oppsigelse er svært inngripende. Arbeidsgiver plikter dessuten å gi den opplæring og veiledning som trengs før manglende prestasjoner kan brukes som grunnlag.
Ved oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold, typisk nedbemanning, stilles det krav både til behovet, til utvelgelsen og til at arbeidsgiver har vurdert annet passende arbeid.
Må arbeidsgiver gi advarsel først?
Det er en vanlig misforståelse at arbeidsgiver må gi advarsel før oppsigelse. Loven stiller ikke noe formelt krav om dette. Advarsler er likevel vanlig praksis og anbefales, fordi arbeidstaker da får mulighet til å rette opp forholdet, og fordi advarselen dokumenterer om saklighetskravet er oppfylt. Mangel på advarsel kan derfor være et moment i saklighetsvurderingen.
Blir du «truet med sparken», er det godt å vite at du ikke har noen plikt til å si opp selv. Noen arbeidsgivere forsøker å presse frem en egenoppsigelse der det ikke ville vært grunnlag for oppsigelse. Da kan en sluttpakke være et alternativ. Har arbeidsgiver derimot saklig grunn, kan det i noen tilfeller være en fordel å si opp selv, for å slippe belastningen ved å få sparken.
Feil i fremgangsmåten
Saklig grunn er ikke nok hvis fremgangsmåten er feil. Arbeidsgiver skal holde drøftelsesmøte før beslutningen tas (§ 15-1), og oppsigelsen skal oppfylle formkravene i § 15-4. Skriftlig, levert personlig eller rekommandert, med opplysninger om retten til å kreve forhandlinger, reise søksmål og fortsette i stillingen, samt fristene. Formfeil fører vanligvis til at oppsigelsen er ugyldig.
Dette kan du kreve
Hovedregelen er at en usaklig oppsigelse kjennes ugyldig. Da fortsetter du i stillingen, eller trer inn igjen hvis du har fratrådt. Etter forarbeidene kan retten unntaksvis bestemme at arbeidsforholdet likevel skal opphøre hvis forholdet er blitt tilstrekkelig anspent, men det skal en del til.
Du har også rett til å stå i stillingen mens saken pågår. Etter arbeidsmiljøloven § 15-11 gjelder dette som hovedregel både under forhandlinger og søksmål, også etter at oppsigelsestiden er ute. Ønsker arbeidsgiver at du skal fratre, må arbeidsgiver begjære kjennelse om det i tingretten. Ved oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold skal slik begjæring bare helt unntaksvis føre frem. Nekter arbeidsgiver deg å fortsette uten slik kjennelse, er det i utgangspunktet lovstridig og kan utløse erstatningsplikt.
Så kommer erstatningen. Etter § 15-12 fastsettes den til det beløp retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tapet, partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Det er ikke et vilkår at arbeidsgiver har utvist skyld. Erstatningen kan dekke lidt økonomisk tap, som regel tapt lønn frem til saken er avgjort hvis du ikke har stått i stillingen. Den kan også dekke fremtidig inntektstap, og der avhenger mye av utsiktene til ny jobb; det finnes eksempler i rettspraksis på erstatning for opp mot to år. I tillegg kommer oppreisning for ikke-økonomisk tap, det som kalles «tort og svie». Her legger retten stor vekt på hvordan arbeidsgiver har opptrådt gjennom prosessen. Rettspraksis viser at oppreisning normalt har ligget et sted mellom kr 30 000 og kr 100 000.
Fristene
Fristene er korte, og de er absolutte.
- Forhandlinger. Skriftlig krav om forhandlinger må være kommet frem til arbeidsgiver innen to uker etter at du mottok oppsigelsen (§ 17-3). Arbeidsgiver skal da holde forhandlingsmøte senest to uker etter at kravet er mottatt. Du har rett til å ha med advokat.
- Søksmål. Blir dere ikke enige, må søksmål som hovedregel reises innen åtte uker. Fristen regnes normalt fra forhandlingene ble avsluttet.
Venter du, kan fristene være passert før du vet ordet av det. Ta kontakt så snart du har oppsigelsen i hånden.
Slik ender de fleste sakene
De fleste oppsigelsessaker løses utenfor rettssalen. Ofte ender det med forhandlinger og en sluttpakke der arbeidstaker frafaller søksmål mot en økonomisk kompensasjon. I saker som går til retten, løses mange gjennom rettsmekling før hovedforhandling. Hva som er riktig løsning for deg, avhenger blant annet av hvor sterk saken er, arbeidsgivers økonomi og om du vil tilbake til jobben. Ingen av disse sakene er like, og det er en vurdering vi gjør sammen med deg.
Hva koster advokat?
Første vurdering er gratis. Vi sjekker om du kan ha krav på fri rettshjelp. Ender saken med sluttpakke, er det vanlig at arbeidsgiver dekker dine advokatutgifter som en del av avtalen, men dette er praksis, ikke en lovfestet rett. Får du medhold i retten, vil du normalt også få tilkjent sakskostnader.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg bli sagt opp uten advarsel?
Ja, loven krever ikke advarsel. Men manglende advarsel kan være et moment som taler mot at oppsigelsen er saklig, særlig ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold.
Må jeg fortsette å jobbe mens saken pågår?
Du har som hovedregel rett til å stå i stillingen, men du har ingen plikt til det. Velger du å fratre, kan det påvirke hvilket økonomisk tap du kan kreve erstattet. Snakk med advokat før du bestemmer deg.
Hva om jeg ikke vil tilbake til jobben?
Da blir spørsmålet om du har krav på erstatning og oppreisning, eller om en sluttpakke er en bedre løsning. Mange velger en avtale der partene «går hver til sitt» mot kompensasjon.
Hva hvis jeg sa opp selv under press?
Det kan i noen tilfeller være mulig å angripe en egenoppsigelse som er fremtvunget. Det kommer an på hva som faktisk skjedde, så ta kontakt raskt.
Hvor lang er oppsigelsestiden?
Hovedregelen er én måned, men den øker med ansettelsestid og alder, og lengre frist kan være avtalt. I prøvetid er den normalt 14 dager. Du har krav på lønn i hele oppsigelsestiden.